“I hope” (About​ Alzheimer)

I hope my mind

Never slips and falls

Into the void of darkness.

No smiles nor tears

I will forget.
I hope the scars

Seared on my back

Never expand nor dissapear.

No tears from love

I will forget.
Teach me how to remember.

Teach me not to forget.
I hope my life won’t end this way.

I hope my tears won’t wash away,

Memories of you.

“Fjellets Ekko”

Det finnes et fjell.

Ved grensen til Helvete.

Der danser menn med armer til værs.

Med ødelagte fjær:

hvordan kan de fly?

med skadet bein:

hvordan kan de rømme?

fra den skapningen som hyler i mørket.

Med røde øyne og dødelige blikk

jakter den etter rolige sjel.

Husk hjelm, husk gevær.

Husk din kone, din sønn, ditt liv.

Da mannen med bart pekte,

på den skyfrie himmelen.

På den fredelige Gud,

og erklærte krig mot det fæle, det onde.

Den skapning, som skremmer barn, som mates av flammer,

ble født da, av hans ord. Hans skadete fortid og jøde-frie fremtid.

Den løp etter deg, og etterlot feller med sin raske hale.

Et gevær mot munnen.

Får deg til å synge søte sanger.

Et rep rundt halsen.

Da er du varm i de kalde vinter nettene.

Mens du ligger tett med de andre nakne soldatene.

Mellom fjellene i Frankrike.

Mellom rynkene til landet.

Det finnes da et fjell.

Ved grensen til Helvete.

Hvor du har bygget et hus.

70 år har ditt sjel og kropp blitt.

Himmelen er endelig fri av blødende fugler.

Av gråtende barn fjernet fra Guds svake hånd.

Men det finnes fortsatt,

i dine mørkeste drømmer,

i dine roligste mareritt.

Et varmt rep hengende fra taket.

Laget av de minnene som brakte tårer.

Den er fortsatt ladet,

det geværet som lades av hat.

Hat for mannen som står i speilet.

For han er ikke lik deg.

Han er forskjellig og derfor skal drepes.

Han skal skytes i pannen.

Fjellet synger.

Mens du sover og drømmer.

Det synger de sangene som ble sunget av deg.

Til den vakre damen.

Andre ganger skriker den.

Det skriker de ord som du skrek.

Til den kjærlighetsløse krigen.

Du hører et lyd kommende fra den fjerne dalen.

Du kikker ut av vinduet.

Fabelaktig.

Vakkert.

Greit.

Ekkelt.

Forferdelig.

«Han blør! Han blør!»

Hyler du ut av dine skitne lunger.

«Himmelen blør! Fargene renner ned og skitner verden!

Stopp den! Stopp den!

Stopp det udyret som skraper himmelen!

Før verden får farger.

Før ingenting er lenger svart og hvitt!»

Det finnes et fjell.

Det har et skittent parasitt boende i de skarpe tennene.

Med blod og tårer prøver det å drepe insektet.

Med sang og skrik.

Med regn og snø.

Men mannen forblir.

For han blir tiltrukket.

Av hans egen stemme.

Av hans egne ord.

Av de minnene han ellers har glemt.

Ved hjelp av fjellets ekko.

“Shine” (song)

Shine away the light (2x)

Shine it to the sea.

 

Turn away the fear (2x)

turn it to a tear.

 

Love’s about to die (2x)

nothing’s gonna change

 

Nothing left to lose

nothing left to win

it’s just time to shine

 

Ref.:

Tell me now,

there ain’t no fear.

Cause I want to shine

I want to live free.

But tell me,

who’s going

to teach me how to shine.

 

I saw it shining once,

I saw it shining twice

I don’t want it anymore.

 

I can smell its fear,

I can feel its fear,

I turned it to a tear.

 

Nothing left to feel,

no escape is near

it’s just time to shine.

 

Ref.

“Making me”

Give me a mind

afraid of jumping,

scared of living.

 

Give me two arms,

too weak to lift,

too thin to bring;

 

You the greatest man to live.

 

I stare at your eyes

as you’re making,

making me.

 

I live in the dark,

as I’m waiting,

waiting for you;

 

To make me.

“Alive” (song)

Save me, father.

Hug me, mother.

Let me stay.

 

Hold me closer.

Hold me tighter,

don’t let me go.

 

Keep me,

Keep me close.

Tell me,

Tell me I am

Alive

Alive.

 

Sit beside me,

lay around me,

I am hurt.

 

I can feel it,

I can hear it,

my blood boiling.

 

Keep me

Keep me close

Tell me

Tell me I am

 

Alive

Alive

Alive (Save me, father, hug me, mother, let me stay)

Alive (Sit beside me, lay around me, I am hurt)

Alive

Alive…